Jeg ble godt kjent med fetter Audun etter at jeg fikk være med på elgjaktlaget på Sannes først på 1960-tallet. Dette var en drøm som gikk i oppfyllelse. Tidligere hadde jeg fått høre spennende jakthistorier fra Meheia og Sannes-skogene og nå skulle jeg få oppleve dette selv! I starten var kvoten ett dyr sammen med naboen. Audun var som regel hundefører, og kunne gå i flere dager uten at det ble funnet dyr. Det ble mer elg, eiendommene skilte lag, og Auduns kvote økte etter hvert til syv dyr. Han kjente både skogen og elgen svært godt og fant fort både dyr og gode poster. Ett år brukte vi i snitt 1,5 timer aktiv jakt per felt elg. Dette ble for mye slakting for tre mann, og et nytt lag overtok senere restkvoten når vi hadde fått nok. Et stykke ut i 2000-tallet var det flere årsaker til at vi fant det riktig å oppløse det siste tremannslaget som da hadde holdt sammen i vel 25 år.
Audun overtok som jaktleder da onkel Erling pensjonerte seg. Det ble en sikker og rettferdig ledelse med loddtrekning om poster og god kontroll med at de riktige dyrene ble tatt ut på en mest mulig human måte innenfor lover og regler. Til å begynne med måtte dyrene parteres i skogen og bæres frem til bilvei. Auduns kjempekrefter kom her til sin rett. Han bar et lår på 62 kilo fra innerst på Sannesmyrane til den bratte skråningen ned til bilveien ovenfor Skarelva. Her møtte han en stut i fart, men fikk satt inn en "innertier" til tross for den tunge børa. Senere nådde lunnemaskinen frem over mye av terrenget. Også her var Audun i sitt ess; var det mulig å kjøre maskinen bort til fallet, gjorde han det - selv der vi trodde det var umulig. Audun la stor vekt å behandlingen av kjøttet, det skulle komme rent frem uten forurensninger med blåbærblader eller annet. Han tok med seg nøyaktigheten fra skytebanen og brukte sjelden mer enn ett skudd på dyret. Likevel var det høy toleranse om man, som nybegynner, skulle gjøre en feil. Med meget god hjelp fra Bjørg opprettholdt han tradisjonen med en spesiell elgmiddag ved slutten av årets jakt og kveldskaffe med noe søtt og godt etter den daglige middagen.
Audun var bestemt på at elgstammen skulle bygges opp fra starten av, han ville spare de mest produktive dyrene og bevare okser med de beste gevirene som avlsdyr. Han var sterkt imot å skyte kalver, og vi hadde mange diskusjoner omkring mulige årsaker til kommunens krav om stor kalvekvote. Omsider fikk jeg i fjor sommer, i en artikkel fra 1970-årene, vite begrunnelsen for at forvaltningen mente at skyting av mange kalver var gunstig. Den holder ikke i dagens situasjon slik at Auduns motstand var vel fundert. Vi diskuterte problemet i juli 2017, og jeg lovte å sende ham en artikkel om dette som kommer i år, men dessverre for sent for ham. Jeg takker for svært mange gode minner både fra jakt, faglige diskusjoner og hyggelig samvær ellers, minner som jeg vil glede meg over resten av livet.
Vis mer
Vis mindre